omkrets
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
omkrets m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (geometri) en lukket linje som angir innsiden/utsiden av en figur i et todimensjonalt koordinatsystem
- Regn ut sirkelen omkrets og areal.
- område
- Alle i kilometers omkrets ble evakuert.
Etymologi[rediger]
om + krets; muligens fra tysk Umkreis via dansk omkreds.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein omkrets | omkretsen | omkretsar | omkretsane | (nynorsk) |
en omkrets | omkretsen | omkretser | omkretsene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Beslektede termer[rediger]
Faste uttrykk[rediger]
Oversettelser[rediger]
lukket linje
område i nærheten
Referanser[rediger]
- «omkrets» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «omkrets» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Svensk[rediger]
Substantiv[rediger]
omkrets c
Etymologi[rediger]
om + krets; muligens fra tysk Umkreis via dansk omkreds.
Referanser[rediger]
Kategorier:
- Substantiv i bokmål
- Substantiv i nynorsk
- Substantiv i riksmål
- no:Geometri
- Oppføringer med eksempler (norsk)
- Sammensatte ord i norsk
- Ord i norsk med rot i tysk
- Ord i norsk med rot i dansk
- Felleskjønnsord i riksmål
- Hankjønnsord i bokmål
- Hankjønnsord i nynorsk
- Substantiv i svensk
- sv:Geometri
- Sammensatte ord i svensk
- Ord i svensk med rot i tysk
- Ord i svensk med rot i dansk