arkeologi
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
arkeologi m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- studiet av menneskelig aktivitet, primært gjennom erverv, dokumentasjon og analyse av menneskers materielle kultur slik som artefakter, biofakter og menneskelige levninger
Etymologi[rediger]
Fra gammelgresk αρχαίος («gammel») og λόγος («ord/tale/lære»), altså «læren om det gamle»
Avledete ord[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Ref: Norsk ordbank
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein arkeologi | arkeologien | arkeologiar | arkeologiane | (nynorsk) |
en arkeologi | arkeologien | arkeologier | arkeologiene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
Studiet av menneskelig aktivitet, fra gammel tid av
|
|
Finsk[rediger]
Substantiv[rediger]
arkeologi
Svensk[rediger]
Substantiv[rediger]
arkeologi c